Draumen me ber på

Uten navn 5.001.jpeg

Det er med tungt hjerte vi ser oss nødt til å kaste inn håndkleet, og finne frem den største tusjen vi har for å sette en stor strek over hele denne sesongen.

En sesong, der vi som som resten av Osloidretten, ønsker å glemme så fort som mulig. Det har vært et annus horribilis uten like. For oss som drifter vår egen hall og anlegg, med rekordhøye strømpriser, ekstra ille.

Vi hadde drømmer om å arrangere vårt 60 års jubileum i nyoppusset hall. Vi hadde ambisjoner om sport, om rekruttering, om fremgang. Om felleskap, vennskap og idrettsglede.

Slik gikk det dessverre ikke. Å drømme er en ensom aktivitet.

Men ingen skal si vi ikke har prøvd.

Vi har ventet, vi har håpt, vi har søkt penger, permittert, investert i smittevern, gjort kronerullinger, prøvd å finne løsninger, og gjort det vi kunne for å åpne for et minimum av aktivitet.

Dessverre har vi hatt de samme reglene som ulike kontaktidretter i hele år. Som utøvere av en sport, der vi uten problemer kan ha stor avstand, der alle bruker eget utstyr, og har null påviste smittetilfeller på landsbasis, mener vi jo at det kunne vært rom noe aktivitet, som ville vært vesentlig bedre enn ingenting. Om det så hadde vært at en og en spiller kunne brukt den 500 kvadratmeter store hallen, så hadde jo det gitt mulighet til å gi noe tilbake til medlemmene våre.

Samtidig vet vi jo at vi alle i Oslo, er i samme situasjon, der både sport, jobb og fritid har fått lide. Pandemien har knust flere drømmer og liv enn våre. Og i en større sammenheng betyr jo sport lite. Det respekter vi, og forstår vi, og sender en tanke til alle kollegaer, venner, helsearbeidere og de som står på for at vi alle skal komme oss igjennom denne lusne tia, med både liv og helse i behold.

Heldigvis kommer det flere, og lysere netter for oss alle.

Tider som gir rom for nye drømmer. Og nytt håp.

På søndag skrur vi av anlegget for sesongen, og starter nye drømmer, om en ny sesong med rask og god is, med venner, konkurrenter og kollegaer ved vår side. Vi curles.

Det er den draumen me ber på

at noko vedunderleg skal skje,

at det må skje -

at tidi skal opna seg

at hjarta skal opna seg

at dører skal opna seg

at berget skal opna seg

at kjeldor skal springa -

at draumen skal opna seg,

at me ei morgonstund skal glida inn

på ein våg me ikkje har visst um